Filosofisk vinkling på prekonferanse

Det er tredje gang prekonferansen arrangeres i forbindelse med Arbeid og helse – Åpen arena. Det satses på å presentere relevant forskning for feltet arbeidsretta rehabilitering. 2012-utgaven av prekonferansen stilte spørsmål som plasserte ARR-feltet i en større sammenheng. 

”Hva er sykdom?” var spørsmålet deltagerne på prekonferansen måtte ta stilling til. Gjennom foredrag, innlegg og plakat-fremlegg ble deltagerne presentert for en rekke forskjellige innfallsvinkler til temaet. Til tross for faglige forskjeller var det mange likheter i innleggene som ble lagt frem. Flere foredragsholdere løftet fram pasientenes opplevelse av egen sykdom, og konsekvensene sykdom har for identitet og selvfølelse. Spørsmålet satte i gang en diskusjon om hva sykdom er, men også om hva helse er. 

Hvordan defineres ”sykdom”? 

Programmet bestod blant annet av ti presentasjoner av relevant forskning. Hans Magnus Solli fra Psykiatrien i Vestfold innledet presentasjonsrekka ved å gi noen definisjoner på sykdomsbegrepet. Spesiell vekt la han på et relasjonelt sykdomsbegrep. Et relasjonelt sykdomsbegrep ser sykdom og helse i forhold til hver persons individuelle evner og situasjon. Redusert helse, eller uhelse, er ikke det samme som å være syk. Det er ikke alltid det foreligger en sykdomsprosess. Solli fremhevet at dette lar en se pasienter i lys av sine omgivelser, uavhengig av én bestemt sykdom. 

Arrangør Irene Øyeflaten ønsker velkommen til prekonferansen.
Foto: Olav Hahn  

Friske kreftpasienter opplever å være syke 

Flere foredragsholdere delte Sollis tilnærming. Sævar Berg Gudbergsson (Rikshospitalet og Universitetet i Oslo) og May Aasebø Hauken (Universitetet i Bergen og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter) tok opp utfordringene kreftpasienter møter når de friskmeldes og skal tilbake i arbeid. Ifølge Hauken opplever mange unge kreftpasienter et gap mellom forventning og realitet. Etter endt kreftbehandling har både de selv og omgivelsene en forventning til at de er tilbake der de slapp før sykdommen. Dette stemmer sjelden. I likhet med Solli, knyttet Hauken denne opplevelsen til sykdomsbegrepet. Fravær av sykdom er ikke det samme som å være frisk.

Gudbergsson tangerte den samme problematikken. For ham var fokuset å finne felles faktorer for kreftpasienter med korte sykemeldinger, kontra pasienter med lange sykemeldinger i etterkant av kreftbehandling. En av konklusjonene var at rådgivning og intervensjon i mange tilfeller kan forebygge langtidssykemelding.  

Filosofisk innslag  

Hovedinnlegget var ved filosof og vitenskapsteoretiker Roger Strand fra Senter for Vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen. Strand utfordret deltagerne til å reflektere over hva sykdom er nå, men også hva sykdom kommer til å være om 20 år. Han la vekt på de store forandringene i det norske helsevesenet de siste 20-30 årene, og ba deltagerne reflektere over hva de trodde kom til å skje de neste 20 årene.

Et moment som gikk igjen var de politiske konsekvensene av at mange unge ikke kommer seg ut i arbeid. Diskusjonene i etterkant av innlegget viste stort engasjement blant deltagerne. Strand påpekte hvor viktig det er for behandlere innen arbeidsretta rehabilitering å delta i slike diskusjoner; de har tenkt mye på disse temaene og har kompetanse på hva det vil si å være menneske. 

Filosof Roger Strand ber deltagerne reflektere over de politiske konsekvensene av dagens sykdomsbegrep og helsepolitikk.
Foto: Olav Hahn 

Bred deltagelse 

Noen andre prosjekttitler var:

• Hva bidrar til at sykmeldte kommer tilbake til arbeid? (Liv Haugli, NK ARR)
• Tiltak i overgangen mellom utdanning og arbeid for unge (Sveinung Legard, Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo)
• Why are general practitioners reluctant to enroll patients into a randomized controlled trial on sick leave? – A qualitative study (Silje Mæland, Uni Helse)
• Return to work in comprehensive occupational rehabilitation – predictive properties of the Readiness for Return To Work scale (Tore Norendal Braathen, NK ARR)
• Har oppfølging og arbeidsplassbesøk ved Hernes Institutt betydning for tilbakeføring i jobb? - En skreddersydd samtidighet i praksis (Kristin Haugen, Hernes Institutt)
• ”Raskere tilbake” til arbeid etter hjerneslag (Guri Einbu, Sykehuset Innlandet)
• Effekt av en universell rehabiliteringsmodell på tilbakeføring til arbeid: Design av to randomiserte kontrollerte studier (Marius S. Fimland, NTNU & Hysnes Helsefort, St. Olavs hospital)

Silje Mæland (Uni helse) spør hvorfor fastleger nøler med å bli med på studier som randomiserer sykemelding.
Foto: Olav Hahn  

Det er tredje gang prekonferansen arrangeres i forbindelse med Arbeid og helse – Åpen arena. I løpet av disse årene har det vært en gradvis økende interesse. I år samlet arrangementet deltagere fra over 40 institusjoner. Totalt deltok ca 130 personer, mot 110 ifjor.